Frøken F.

I mellomtiden

2010-03-09T11:36:00.002+01:00

...det vil si i permisjonstiden, finner du meg her: http://javelnet.blogspot.com/
Ikke så mye skole og ikke så mye "vedokt."
Bare en del vas, som noen ville sagt.

Sommerens lektyre

2009-08-02T14:21:00.004+02:00

Det har bare blitt fire bøker til nå, og jeg skylder på været. Ikke en eneste dag i hagen under trærne og den gode feriefølelsen med en svett bok i hånda. Men de tre første fikk jeg lest i Kroatia og den siste ble hørt på lydbok mellom øst- og vestlandet.

Gert Nygårdshaug - Himmelblomstreets muligheter: Endelig fikk jeg lest denne, og det var en god følelse, etter 12-13 år i hylla og ulike reisesekker. Jeg likte begynnelsen og midtdelen hur bra som helst, men slutten; off. Jeg vet ikke helt. Andre syns sikkert den var helt topp, men jeg ville at den skulle ende annerledes.

Gert Nygårdshaug - Null pluss pluss: Denne var også med i sekken til Kroatia. En bisarr, utrolig fortelling. Plottet er at en mann skal prøve å spise seg selv, i forskningsøyemed. Han bygger seg en bunkers, men allikevel blir han forstyrret av livet i Lagendorf. Nesten litt banalt, men allikevel så innfløkt. Syke, syke, geniale Gert.

Regine Deforges - Den blå sykkelen: Dette er en gammel klassiker fra Frankrike. Handler om en ung jente som lever et herlig landlig liv, inntil krigen bryter ut. Hun er 17 år, barnlig forelsket, selvopptatt og alle gutters drøm. Utfordringene står etter hvert i kø, som gjør at hun endrer seg, blir mer bevisst, men allikevel står på et valg hun tok for lenge siden. Egentlig syns jeg dette var en litt klissete ukebladføljetong av en bok. Men den fasinerte meg litt, og jeg klarte i alle fall å komme gjennom. Men, hadde jeg vært tenåring, hadde jeg nok elsket denne boka. Så alle unge jenter, og kanskje tante Gunda kan lese denne historisk korrekte romantiske romanen, men voksne menn frarådes, hvis de ikke leser den i smug.

Khaled Hosseini - Tusen strålende soler: Jeg likte Drageløperen veldig, og hadde gledet meg til denne også. Noen sa at denne til og med var bedre. Veldig godt fortalt og gode personskildringer fra vidt forskjellige kvinner og menn fra Afghanistan. Det var lærerikt og høre hvordan det egentlig er, og generaliseringa av Afghanere forsvant. Jeg så også for meg Afghanistan som et frodigere, fargerikt sted. Historiene er gode og brutale, men allikevel holder jeg en knapp på Drageløperen.

Det har altså gått litt seint med lesinga. Det gråe været gjør at jeg har blitt bitt av ryddebasillen, og det er ikke lett å forene med lesing. Nå er det en uke og to dager igjen av ferien og jeg har to bøker jeg burde lese først. Det er Afrodites basseng og Huset ved moskeen. Sistnevnte skal jeg være ferig med om tre dager, men jeg får liksom ikke begynt. Ved skolestart er det bare pensum og skolerelaterte saker som jeg ”må” lese. Høstferien neste!

Norskfrøken anbefaler norske bøker på late sommerdager.

2009-07-22T10:50:00.005+02:00

På det lille wunderkammeret har en kollega anbefalt bøker og han anmoder andre til å gjøre det samme. Jeg er alltid litt nølende med slikt, for jeg vet at jeg har så mange bøker på ventelista som muligens kommer til å havne på min topp 10 liste. Men det er jo sant at jeg kan oppdatere den og at jeg daterer lista. Dessuten tørr jeg ikke hive meg på å anmelde verdenslitteraturen. Jeg starter i det småe og lager en ”topp-10-norske-bøker-jeg-har-lest-til-nå-liste”
Og de kommer i hulter til bulter.

1. Knut Hamsun – Mysterier: En av Norges mest karakteristiske hovedperson, Johan Nilsen Nagel, står for meg som en skikkelse jeg aldri kommer til å glemme. Gul dress, hans spesielle koffert og væremåte overrasker meg og som også noen ganger ser ut til å overraske Hamsun selv. Begynnelsen og slutten av denne boka må stå som milepæler i norsk litteratur. De filosofiske samtalene midt i er med på å skape forståelse, eller forvirring.

2. Jan Kjærstad – Forføreren: Herregud, for et praktverk av en roman! Dette er første bok i trilogien om Jonas Wergeland. Boka inneholder så mye. Mikrokosmos, makrokosmos. Jeg hørte begynnelsen på lydbok, men ble aldri ferdig. Noen ganger rødmet jeg, i de mest intime detaljene av hovedpersonens erobringer. Men den er så mye mer. 1000 fortellinger i en!

3. Erik Fosnes Hansen – Salme ved reisens slutt: Denne boka tar for seg fire av personene i orkesteret som spilte på Titanic i det skipet går ned. Vi får høre om deres bakgrunn og drømmer. Det er det fantastiske språket til Fosnes Hansen som griper meg mest. Jeg må lese det seint, nesten litt halvhøyt for å få følelsen. Jeg liker spennvidden, jeg liker verdenstankene, den er ikke navlebeskuende slik mange andre norske, særlig nye romaner kan være.

4. Lars Saabye Christensen – Halvbroren: Denne historien er også stor og altomfattende. Jeg har sansen for komposisjonen og hvordan den sirkler seg inn til en helhet. Beskrivelsene av Fred og Arnold er ubetalelige. Boka er morsom og trist, og blir så nydelig.

5. Dag Solstad – Ellevte roman, bok atten: Bjørn Hansen, en middelaldrende kemner som ikke helt klarer å henge med i livet. Han er skilt, treffer en sønn han ikke liker, og han tar et valg vi andre ikke hadde turt. Han spiller lam og får seg rullestol! En historie man gremmes av og derfor ikke glemmer med det første.

6. Agnar Mykle – Lasso rundt fru Luna: Ask Burlefot er hovedpersonen her og kan synes å ha veldig mye til felles med Nagel fra mysterier. Leter etter kjærlighet, men når han finner den klarer han ikke helt å forholde seg til den. Boka er vanskelig å si noe kort om. Den er interessant, flau, knakende godt skrevet og en søyle i norsk litteratur. Say no more.

7. Johan Borgen – Lillelord: En bok om en annerledes gutt, Wilfred Sagen. Omgitt av vestkant, slektninger og ulike miljøer han prøver å tilpasse seg. Dette er også første boken i en trilogi. Jeg får vondt i magen når jeg leser om de overraskende vendingene den kan ta, og jeg får gåsehud av det herlige språket til Borgen. Skildringene og synsvinklene hans kan være med på å lure oss til å tro bedre. Opp i opp blir det en bok som føles på kroppen, og den sitter lenge i.

8. Gert Nygårdshaug – Mengele zoo: Dette er en roman som får meg til å undres om det virkelig er en norsk forfatter som har skrevet den. Handler om en søramerikansk gutt som lever i den dypeste jungel der han samler på sommerfugler, helt til den dagen Los Gringos, og Los Americanos skal ta områdene deres til industri. Boka bygges opp og beveger seg mer og mer bort fra den idylliske regnskogen. Det er en blanding av fantasi og virkelighet. Fantasien er så nydelig at man vil tro på den. Men utviklinga kan gå noe langt, og det er her dilemmaene kommer. Kan man heie på en heltemodig terrorist? En herlig bok som alle bør lese.

9. Erlend Loe - Doppler: Dette er en morsom, men også noe samfunnskritisk bok. En mann gidder ikke mer, og stikker av. I skogen vil han være i fred. Elgkalven Bongo bor sammen med ham og de to får et spesielt forhold. Doppler skal klare seg selv, men må ned til sivilisasjonen når f.eks behovet for melk blir for stort. Kona hjemme er jo helt fortvila og det blir en del komiske situasjoner dem imellom. En herlig lettlest bok.

10. Novellesamlingene til Kjell Askildsen og Frode Grytten: Sånn!

Jeg føler plutselig det er en slags sammenheng mellom disse bøkene her. En rød tråd som går igjen. Ser dere den?
Ellers føler jeg kanskje at Jostein Gaarder, Tore Renberg og Ibsen burde stått her en plass, men det får så være foreløpig.

Tørketid

2009-06-04T08:48:00.005+02:00

Sommervær er godt tørkevær. Også for bloggen. Bloggtørke er noe jeg lider av ganske ofte. Og denne frøkenbloggen kjenner jeg begrenser meg. Skal den i hovedsak handle om skole, så sier det seg selv. Kanskje jeg skal gå tilbake til min gamle blogg, der tema var oppskrytt. Jeg skreiv om det som falt meg inn. Men den begynner å bli ganske gammel, og er til tider meget barnslig. Jeg vet i grunnen ikke hva jeg vil, så jeg tror jeg setter det på vent inntil videre.

Elevene mine har heller ikke fått tid til å blogge i det siste.

På tampen av året er det jo så mye annet som skal gjøres. Siste innspurt før tentamen, rekke muntlige prøver og allskens andre prøver som skal lages og rettes.

I dag er det to uker og en dag igjen av skoleåret, som jeg må si har gått rekordfort. De søte små elevene som begynte her i høst, har faktisk rukket å bli ungdom. De har blitt mye mer selvstendige, høyere, varme i trøya, mer rundt øynene og mer i hodet! Jeg ser først og fremst at de har forandret seg når jeg ser på bildene jeg tok av dem da de var på besøk her for ett år siden. I det daglige ser jeg ikke forandringen, men plutselig, i et øyeblikk av tilbakeblikk, ser jeg at tiden går så hinsides fort.

Kan ikke tida også stoppe opp litt, få tørke litt. Den forsvinner, og jeg klarer så vidt å henge med.

Slumdog Millionaire

2009-05-02T20:59:00.005+02:00

På onsdag tok klassen min med seg meg på kino i Stavanger. De ordet med meldinger og penger og kino. Det var i elevrådstimen de bestemte dette og samtidig lærte de forhåpentligvis litt om å diskutere og komme fram til en ordning.

Det var den oscarvinnende "Slumdog Millionaire" de fleste stemte på, heldigvis, for det var en film jeg også svært gjerne ville se. Den svarte i høyeste grad til min forventning. De nydelige barna i slummen i Mumbai er gripende i seg selv. Og historien, og måten den blir fortalt på, likte jeg svært godt. Og musikken og filminga og lyssettinga og alt! Jeg er takknemlig. Det var en herlig dag med en fantastisk film med b-gjengen.

Hjelpemidler på tentamen og eksamen

2009-04-20T19:24:00.003+02:00

Aha, det var pågrunn av tentamen på 10. trinn, at pc-ene i forrige uke var opptatt. Også i dag har 10. okkupert trallene, pc-skapet og datarommet. Derfor ble det lite blogging på elevene mine. Men, i kjølvannet av tentamen, som jo er en prøveeksamen, kom det en del spørsmål angående lover og regler. Hvorvidt er det for eksempel lov til å holde på med minesveiper og kabal under norsktentamen? Dette ble diskutert livlig på lærerrommet i etterkant, for vi har oppfattet reglene forskjellig. Konklusjonen ble i hvert fall at det ikke skal være lov.
Jeg undres litt over det kraftige flertallets mening, men tar selvsagt alltid det som blir bestemt seriøst. Allikevel er jeg litt nysgjerrig på andres meninger. Hva praktiseres rundt omkring? Hva blir ansett som ”formålstjenelige hjelpemiddel”? Jeg forstår jo også at minesveiper ikke er særlig formålstjenelig, det er vel heller en pauseaktivitet, men som allikevel kan være særlig tjenelig for mange. Men hvor går egentlig grensa? Må vi begynne å vurdere hver enkelt hjelpemiddel igjen nå? Et leksikon er vel greit? Lærebøker og notater er greit. Men kan du drasse med deg et ti-binds leksikon? En roman? En samling elevskrevne noveller? Et Donaldblad? Kryssord? Et organisert permsystem med mangfoldige ferdige artikler og stiler? Må vi begynne å vurdere å bruke skjønn igjen nå? Jeg som syns det endelig var greit å holde seg til et regelverk som sier at alle hjelpemidler er tillat uten all form for kommunikasjon. Da har i alle fall noen tatt avgjørelsen for oss, og at det ikke er Gunther og Helga det kommer an på. Hva med kilobegrensing? 2 kilo hjelpemiddel. Sørg selv for at det er relevant! Vekta står i døra... Hardisk hadde vel fort blitt populært?
Hva menes, og hva blir praktisert?

(Bildet fra Nrk)

Den korte uke.

2009-04-19T19:59:00.001+02:00

Forrige uke var jeg bare på jobb på onsdag og torsdag. Elevene var riktignok der også tirsdag og fredag. Jeg sa til vikaren både på tirsdag og fredag at elevene skulle få en bloggetime. Men nå lurer jeg på hva som har skjedd, for det er ingen av elevene mine som har oppdatert. Hmmm. Jeg har ikke kontroll Og kjenner det er vondt. (Neida).
På onsdag var det rett i 3-timers stil etter påske. Og det er jo deilige timer å være vakt i. Desto mer jobb blir der etterpå når disse sidene skal rettes. Og det er faktisk slik at elevene skriver så utrolig mye lengre stiler nå på data enn de gjorde med penn for noen år tilbake. Sammen produserer de mye tekst på 3 timer, altså! Hvem tenker på at noen også skal rette dette? For det tar ikke kortere tid å rette. Heller det motsatte! Heldigvis så har jeg en klasse med kreative sjeler som skriver spennende og underholdende. Men jeg bare sier, at det kan ta tid. (I hvert fall nå med sydlige temperaturer og rastlaus sjel. Trenger ikke begynne å mase før mai.;))
Ellers har jeg ikke nevnt at 8.trinn hadde turnering i innebandy tre siste timene på fredag før påske. Her er en link til skolens hjemmeside, som har bilder av happeningen. Jeg har ikke fått gratulert jentene i klassen med seier, og guttene med kjempeinnsats, selv om det ikke ble sjokolademedalje på dem. Snakkes i morgen, uke 17 allerede, dere!

Den stille uke

2009-04-07T20:31:00.013+02:00

Da er vi godt inne i den stille uka, eller bedre kjent som påskeferien.
Ved en tilfeldighet slo jeg opp på wikipedia på ordet påskeferie, og det er vel noe av det mest folkelige jeg har lest på wikien. Den tar for seg klisjeene med appelsiner og snødekte fjell og til og med brunfargen som fenomen, har fått passet sitt påskrevet. Jeg må le. Det er jo slikt vi snakker om. Vi nordmenn forguder påsken. Jeg selv har alltid sagt, med hånden på hjertet, at jeg liker påsken bedre enn selveste jula. Kan dette ha noe med at det er så typisk norsk? Er vi ennå litt nasjonalromantiske? Den norske fjellheimen pleier å være på sitt beste nå, ennå med snø, men varmt nok til å kunne sette seg ned og spise nistepakken. Det begynner å spire og gro hjemme i hagene våre og solstrålene begynner akkurat på denne tida og bli så varme at vi kan drikke kaffen ute. Jeg gleder meg over at jeg akkurat har fått meg ny mariusgenser fordi jeg har et nostalgisk bilde av hvor koselig man kan ha det i et slikt typisk norsk 50-talls plagg. Bare se her. Kvikk-lunchen smaker garantert bedre i denne.
I morgen skal jeg til Røldal, men værutsiktene er dessverre dårlige. Det blir nok en del kryssord, quiz og den store påskereisen. Heldigvis har jeg ikke noe rettearbeider denne påsken, jeg tror det må være første gang, og det er deilig. Ingen dårlig samvittighet som gnager. Men vi skal ha skolestil rett etter påsken, så det er bare å nyte ferien godt folkens

(Bilder fra Marta Stewart, a la Frøken F.)

Å tolke Tolkien

2009-03-31T21:36:00.010+02:00

Da er vi ferdige med å se første film i trilogien Ringenes Herre. En fantastisk film som varer vel lenge, men allikevel ikke er lang! De fleste elevene ropte om å få se videre på de neste filmene, men nei, dessverre. Så god tid har vi ikke til film i skolen, selv om det hadde vært ønskelig.
Det er i forbindelse med både norskfaget og rle at vi har hatt samvittighet til å se filmen. Kapitlet om eventyr og sagn i Fra saga til cd, innledes med uttdrag fra J.R.R Tolkiens store mesterverk. Også avslutningen på kapitlet om bibelen i Horisonter, dreier seg om persongalleriet i Ringenes Herre og viser likhetstrekk til bibelens personer og flere av fortellingene der.
I morgen skal elevene begynne å skrive filmanalyse på bloggene sine. Det var elevene selv som foreslo dette, da de tryglet om å få se filmen. Det betyr nok at de begynner å kjenne meg godt.
Jeg skriver her hva elevene kan ha med i analysen, så er det lett for de å bla opp.

- Skriv litt om selve handlingen.
- Gi gode personkarakteristikker.
- Fortell om de ulike verdenene og maktene som rår der.
- Prøv å trekk linjer til andre fortellinger, kanskje eventyr, bibelske tekster eller til og med fra norrøn mytologi?
- Si noe om bildebruk, stemningen og filmtekniske ting.
- Hvordan var din opplevelse av filmen?
- Lag hyperlinker og finn passende bilder

Lykke til, og takk for filmen!

(Bildene er fra Teknisk ukeblad)

Brukerundersøkelsen

2009-03-29T21:55:00.011+02:00

I morgen skal elevene mine ta sin del av vårens brukerundersøkelse. Jeg, som lærer, har svart for min del, og jeg håper alle foreldrene er sitt ansvar bevisst og svarer så godt som råd på denne undersøkelsen. Formålet er å høre hvordan det står til med skole-Norge og eventuelt endre på noe. Dette står på Udir sine sider:

”Formålet med Utdanningsdirektoratets brukerundersøkelser er at elever, lærere og foresatte skal få si sin mening om læring og trivsel på skolen. Resultatene fra brukerundersøkelsene slettes ikke, men lagres forskriftsmessig, og benyttes av skoler, skoleeiere og den statlige utdanningsadministrasjonen som en hjelp til å analysere og utvikle læringsmiljøet. Data fra undersøkelsene kan også bli brukt til forskningsformål”

Etterarbeidet vi kan gjøre er å vurdere svarene og finne ut hva vår skole gjør det bra eller dårlig på, og prøve å bevege oss i riktig retning. Men jeg husker noen spørsmål fra i fjor, der elevene skulle svare på hvor ofte de brukte de ulike arbeidsmåtene. Der vi scoret veldig høyt, måtte vi passe oss litt, og der vi scoret lavt måtte vi skjerpe oss. Men er det så enkelt som det? Det manglet selvfølgelig et vesentlig spørsmål, og det var hvor fornøyde elevene var med de ulike arbeidsmåtene.
Det ble riktignok stilt spørsmål om hvor fornøyd de var med arbeidsmåten i de ulike faga, men det sa oss heller ikke så mye. Vi varierer selvsagt i alle faga, og faglærerne gjør nødvendigvis ikke alltid alt på samme måte.
Jeg vet ikke hvordan elevundersøkelsen er i år, men jeg håper det er blitt rettet på. Det bør i hvert fall bli slik at vi kan tolke svara og bruke de fornuftig. Vi kan ikke endre på noe, før vi vet hva vi skal endre på. Det er jo bare et ekstra enkelt spørsmål, men som er utrolig vesentlig.

Gjennom elevsamtaler og ved vurdering, vet vi heldigvis allikevel noe om hvordan elevene våre liker å få tilegnet seg kunnskap på. For gjennom denne undersøkelsen var det umulig å trekke noen slutninger om akkurat det. Og vi vil jo selvfølgelig bare gjøre det beste for våre elever.

Himmelblomstreets mulighet til å fengsle

2009-03-22T11:25:00.009+01:00

Det er ikke så mange bøker jeg får tid til å lese i løpet av et år. Men allikevel elsker jeg å lese. Jeg har hylla full av bøker jeg har lest, men mest av de jeg ikke har lest. Jeg er som hamsteren og vil samle inn til en gang jeg får tid til å lese. Jeg tror det meste vil bli lest når jeg er pensjonist. Det som er kjedelig med det, er at da er de ikke lenger aktuelle, og nye bøker kommer jo til hvert år.
Hver gang jeg finner fram en roman, kommer tankene snikende om andre ting som må gjøres. Jeg har alltid noe hengende over meg. Retting og forberedelser. Men nå et par dager, har jeg latt disse tankene vike. Jeg vil lese Mengele Zoo og Himmelblomstreets muligheter. Mengele zoo, fordi alle andre leser den og er noe av det beste de har lest. Alle de leseglade lærerne på skolen har lest den og snakker varmt om den.
I 1997 ble jeg henrevet av tittelen på ”Himmelblomstreets muligheter”. På toget til Kristiansand, den gang jeg var student. En jente satt rett ovenfor meg og leste i denne boka med det utrolig fascinerende omslaget. Jeg leste ”Genanse og verdighet”, men kikket like mye opp på denne hemmelighetsfulle jenta. Hun så ikke på meg. Hun leste og leste, og jeg lurte noen ganger på om hun pustet. Denne boka måtte jeg også ha!
I Kristiansand var det, i det året, en bokhandel på Lund. En gammel, rotete en, der man ikke visste hva man kunne finne, og heller ikke butikkeieren hadde kontroll på hva som fantes. Her gikk jeg inn, samme dag som togturen, og fant boka! Den var på halv pris. Det stod klusset med blyant på en falmet, lysegul prislapp. For et lykketreff!
Etter den dagen har boka vært med på mange flyttelass, den har vært på interrail og mange sider har løsnet fra bokryggen. Men det som er det triste, er at jeg ennå ikke har lest den. Jeg har ikke tatt meg tid. Jeg vil liksom ikke begynne og vil spare den. For et idioti.
Jeg har tatt meg kraftig i sammen, men har funnet ut at jeg skal lese Mengele først. Nå har jeg kommet til side 100, og syns den lover meget bra. Jeg skal lese videre i dag. Jeg må bare rette noen bokmeldinger, historieprøver og norskprøver. Men siden Gert Nygårdshaug har bursdag akkurat i dag, skal jeg feire dagen sammen med ham. Gratulerer!

Meg og Elvis

2009-03-17T19:02:00.009+01:00

Kikket på teacherondemand igjen, og blir veldig inspirert til å gjøre som Johan Lindwert i hans historieoppgave, der elevene skal sette seg selv inn i en historisk sammenheng. Være med på et bilde. Være med i handlingen. Han har tatt utgangspunkt i 1. verdenskrig. Men den oppgaven er jo overførbar til så mangt. Ikke minst er det jo et kunst og håndverk-opplegg som man kan kombinere med hvilket fag som helst. Jeg prøvde med elevene mine, men problemet var at det ikke ble lastet ned bildebehandlingsprogram på alle maskinene, og jeg fikk ikke det programmet som jeg ville ha. Elevene mine skulle bare i første omgang sette seg inn i en drømmesituasjon. Men vi måtte gi opp da datakøen ble for stor. Men jeg vet at jeg skal stå på mer for å få de programmene jeg vil ha, for dette vil jeg prøve på en gang til. Her har jeg lekt meg litt. Jeg vet at resultatene ikke er så bra, og så hadde jeg bare noen ytterst få bilder av meg selv på denne pcen. Men her har jeg fått en rolle i yndlingsfilmen min Pulp Fiction. Og jeg er ikke redd i det hele tatt... Jeg prikker også Napoleon på ryggen og sier at han skal ta hensyn til kvinnene i Code Napoleon. Øverst kan dere se meg fortelle Elvis en utrolig hyggelig historie, som er bakgrunnen for hans "Love me tender". Ja, da er jeg fornøyd med dagens reise. Men som sagt, jeg vet at dette ikke er tipp topp, og jeg hadde nok ikke fått en karakter jeg var fornøyd med. Så jada, jeg skal jobbe videre, frøken.

Jeg vil på it's learning konferansen igjen!

2009-03-16T10:42:00.011+01:00

Ja, så er uke 12 i gang. Det går jammen meg fort. Snart halvveis i vårhalvåret!
I dag reiser to kollegaer til Bergen på it’s learning brukerkonferanse, og jeg er veldig misunnelig. Jeg og Rutti var her i fjor og vi syns begge at det var storartet og interessant. Det var første gang jeg var på konferanse, og var ikke utskjemt med hotell og lunch og store foredragsholdere. Bare det å møte likesinnede og utveksle meninger og erfaringer med folk utenfra, var så nyttig og vi syns horisonten vår ble utvidet enormt.
BV skulle holde åpningstalen, men han dukket ikke opp, til vår store skuffelse. Så hvis du leser dette BV, så syns vi det var dumt at du ble erstattet med en litt kjedelig sekretær, som var glad i tall og paragrafer.
Det jeg sitter igjen med ellers fra konferansen, var Sugata Mitra, som snakket om prosjektet Hole in the wall og fantastiske Johan Lindwert, som må være den beste læreren i verden. Også det avsluttende foredraget av Stig Hjerkinn Haug , som virkelig viste hvordan man lager gull av gråstein. En pedagogisk alkymist, vil jeg kalle ham. Også kveldsarrangementene var gode, med underholdning og god mat og besøk på vitensenteret i Bergen. Det var skikkelig morsomt. Spesielt da vi fikk prøve oss som værdamer. (Spesielt interesserte må spørre fint om passordet mitt for å se oss i aksjon foran værkartet) Det finnes også et slikt senter på Sandnes, og jeg håper at vi kan få til et besøk her med elevene våre en gang i løpet av ungdomsskolen.
Nå har jeg bloggetime med elevene, og det går jo så fort. Flere elever enser ikke at klokka til mat har ringt, og ingen masing om å gå. Men hvis vi skal ha krefter igjen til dansing i slutten av dagen, må vi gå og spise nå!

Skidag i (på?) Gullingen

2009-03-11T18:51:00.012+01:00

Årets høydepunkt for skientusiastene og mange lærere på skolen, er skolens årlige skidag. Vi har vekslet mellom Sirdal og Suldal, men i år falt det på Gullingen i Suldal. Der er det rett og slett billigere og mindre folk i trekket. Skolen er så og si alene i trekket, og det er deilig.
Det startet i lavlandet med en fryktelig tåke. Men etter bare å ha kjørt et kvarter langs fortryllende Tysdal, kom sola igjennom og været ble bare helt ultimalt.
Vel oppe, ble det en dryg kø på de som skulle leie seg ski, deriblant undertegnede. Opp mot halvannen time stod vi i kø, og da vi kom fram var det selvfølgelig lite størrelser igjen, og vi måtte ta til takke med to nummer for store sko og gammeldagse lange, vanskelige slalåmski.
Derfor ble det lite renning på meg. Jeg koste meg i stedet midt i bakken i sola med pølsegrill og kakao og tok bilder av de som kom forbi. For en herlig dag. Det er som jeg sier; veldig godt å komme seg ut av skolen av og til. Bare for å gjøre noe helt annet og få se og oppleve elevene fra en annen side. De fleste gliser fra øre til øre og er sprelske hele dagen. Noen få orker ikke så mye, men jeg tror allikevel de har en grei dag. De får kaste fra seg litt snøball og kjøpt seg litt pommes frites, så er de fornøyd. Men de fleste satt i bussen hjemover med et par ekstra fregner, kakaobart, svette ulltrøyer og smilerynker. Trøtte og fornøyde.
Nå sitter jeg i stillongsen og drikker kakaorester og spiser to kvikk lunch-striper, før jeg skal slenge meg i badekaret.
Takk for turen!

Snorre, meg og Ingunn

Tre jenter fra 9a

Fredagsblogg

2009-03-06T22:55:00.004+01:00

Det er alltid deilig når fredagen kommer, selv om det har vært en kjekk uke, og den har gått fort. Uka har vært prega av mye elevaktivitet. Blogging, musikkframføring og rle-skuespill. Jeg må få si at jeg syns ungdommen nå til dags, er fantastiske på det med framføringer i forhold til da jeg gikk på skolen. Nå har elevene fått mange muligheter til slikt og det kreves at de skal by på seg selv.
Da jeg gikk på ungdomsskolen var det sjelden vi i det hele tatt trengte å si noe. Og de få gangene vi gjorde det holdt vi på å dø. Jeg husker ennå den ene gangen vi skulle framføre i gruppe om et land. Jeg husker hvem jeg var på gruppe med og jeg husker at jeg, helt til slutt skulle si noe om naturressursene i Bangladesh. Da vi stod der oppe på den lille forhøyningen hørte jeg ikke i det hele tatt etter hva de andre på gruppa sa. Jeg stod bare og kvernet på mine replikker som jeg hadde øvd på hele natta. Men så, da det var min tur ble alt svart. Jeg fikk jernteppe, eller hjerneteppe som jeg liker å kalle det. Det var katastrofe, og det ender med replikken: Naturressurser, eh, ehm…nei…det har de ikke så mye av i Bangladesh… Gruppa med Trond, Rune N og Eli bøyde seg over og kikket på meg, uten å kunne bidra, for de kunne bare sine ting. Jeg stod igjen rød og fortvilet, totalt nedslått. Det var helt grusomt og jeg får vondt inni meg ennå når jeg tenker på det.
Nå er det heldigvis nye tider. Det finnes sjenerte folk i dag og, men ikke på langt slik jeg var, og de har lært seg å takle det siden barneskolen.
Gitarframføringene har gått veldig bra. Til nå har de som har vært i ilden valgt sangen ”Love is all around” og det med så søte framførelser som bare det. Det er bare jentene som har vært inne til nå. Kanskje vi får noen tøffere sanger fra gutta i neste uke? Jeg er imponert bare at de kommer inn og setter i gang. Jeg lærer også mye i disse timene, og nå har jeg fått Steffen, Magnus og Bjørni til å lære meg åpningen på ”Smoke on the water”, på en streng da, vel å merke.
Ellers har vi hatt framføring av egenproduserte tekster til velkjente sanger. Enten med playback eller instrumenter. Det var gøy å høre RK på trommer, og se DK på "gitarolo". 3 av 4 grupper har framført ”Forelska i nabo’n,” ”Eg hate lekser” til samme melodi, og en sang til ”You raise me up”. Veldig kjekt å se elevene i slikt utfoldelse og godt samarbeid.
Også rle-framføringene til kapitlet ”Å leve sammen” var gøy. Der familie, venner, forelskelse og gruppepress var tema. Et kapittel det er vanskelig å ha prøve i, men lett å ha skuespill om. Det er virkelig potensielle skuespillere og musikere i 8b!
Jeg skulle selvfølgelig lagt ut noen bilder eller videoer av elevene mine nå, men dessverre…
I stedet er det et bilde fra fredagsstemning i heimen.

God helg!

Om høydehopp og det å nå nye høyder.

2009-03-02T20:20:00.008+01:00

Da var det i gang igjen med skole for full guff. Det var kjekt å se elevene igjen, noen nesten ikke til å kjenne igjen med brune ansikter etter sydenturer og nye klær etter byturer. Det var tydelig å se at en vinterferie hadde gjort godt. Men det er alltid godt å komme i gang igjen også.
Jeg starta elevrådstimen med å endelig vise elevene om blogging. Vi måtte fortsette i norsktimen etter, for det tar jo litt tid slikt. Noen hadde litt problemer med i det hele tatt å få logget seg på blogger, mens andre kom ganske godt i gang. Det blir spennende å se om noen får blod på tann.
For de som lurte, så ble det ikke dans i gymmen i dag. Den andre klassen som vi har gym sammen med skulle utsette det til neste uke, og hadde noe å ta igjen. Da gjorde vi også det, og hoppet høyde og spilte landhockey istedet. Jeg må si at det var ganske mange overraskende gode høydehoppere i klassen. Med en frøken som engang var god i dette, men som nå var litt for tung i stussen til å få vise noe imponerende hopp, syns jeg elevene var sporty og ivrige. Timene er bare altfor korte til de som ville hoppe mer, og hoppe høyere. Jeg liker slikt pågangsmot. Håper det fortsetter slik ut året, og blir slik i alle fag. Da kan det nås nye høyder.
(Bildet lånt fra Lightav.com)

Kunnskapsministeren BV

2009-03-02T19:36:00.003+01:00

Litt gøy var det å bli lagt til i selveste kunnskapsministeren, sjefen over alle sjefer, Bård Vegard Solhjell sin blogg. I venstre sidefelt, under skulebloggar, kan man observere Frøken Løken (Jeg bytta navn til Frøken Førde nå, for alle trudde plutselig at jeg egentlig het Løken til etternavn eller mellomnavn. Poenget var å være litt diskré og på rim, muligens litt morsom, men det var ikke alle som tok den). Også Rutti er der selvfølgelig. Tenk at noen, men ikke hvem som helst legger merke til oss! Morsomt.
Jeg kaller han bare BV fra nå.

Vår, trallala vår!

2009-03-01T14:57:00.004+01:00

Ja, vi kan vel si at vinterferien har gjort godt. Litt snø og ski og fjell. Litt barnevakt med bowling. Litt avslapping. Det det har blitt lite av er rydding og retting.
Men jeg begynner i dag. Nå har jeg sett gjennom hva vi skal ha i uke 10. I norsk er det norrønt, i historie er det industrialisering og i Rle er det bibelen. Ellers står det dans på timeplanen i gymmen i morgen. I kunst og håndtverk jobber vi med rekonstruksjon av kjente malerier og i musikken blir det framføringer av klassesang og gitarspilling.
Tilbake til hverdagen altså. Søndagen er jobbedag for meg. Det har det alltid vært. Det er mye som skal planlegges og leses igjennom. Kanskje jeg til og med må finne på en slags dans til i morgen. Jeg vet ikke ennå. Om det blir swing, reil, hip hop, linedance eller noe annet. Problemet er at jeg ikke er veldig god til noe av dette, men det står da på planen, så jeg gjør så godt som råd.
Historieprøvene håper jeg å få rettet i ettermiddag/ kveld, men bokmeldingene får jeg begynne på i løpet av uka.
Ellers er det gledelig at det er første vårdag i dag! Det er en herlig følelse. Blir liksom litt lettere i kroppen og lettere til sinns når det er vår i lufta. Jeg feirer med tulipaner og gåsunger. Ute er hagen full av snøklokker og jeg kan ane at sauene på nabotomta begynner å bli tjukke.
Jeg håper alle har hatt en vinterferie som svarte til forventningene. Og jeg skal se om jeg i denne uka får presset inn litt blogging for elevene.

Vinterferie!

2009-02-20T17:20:00.006+01:00

Siste dag før ferie var ganske hektisk. Først var det forestillingen med kulturskolen på Jørpeland. Det er jo alltid koselig å komme seg ut av skolens fire mursteinsvegger.
Denne gangen syns jeg nesten det var flaut og være publikummer. Det var noen få elever, riktignok ikke våre elever som selvsagt oppførte seg som lam, men noen fra en annen skole, som lagde kvalm og spetakkel. Heldigvis ble de slengt ut etter en stund, men ellers var det kjekt å se og høre på flinke skuespillere og ikke minst gode musikkinnslag.
Vi fikk en halv time på oss før bussen gikk hjem igjen og da gikk jeg på bakeri og kjøpte kakao og bolle mens vi venta. Det er jo luksus i en lærers og ikke minst elevs hverdag.
Tilbake på skolen igjen hadde jeg to vikartimer med noen andre elever, mens klassen hadde engelsk, matte og historieprøve. Denne gangen var det prøve i 1814, det store året. Det blir spennende å se hvor mye elevene har fått til på denne prøven.
Ellers har elevene innlevering av bokmelding på it’s learning med frist til i dag, og nå er det ennå en 5 – 6 som ikke har levert…Hva skjer?
Jeg skal i hvert fall ikke kjede meg i ferien, kanskje det blir litt fjell, snø og ski, kanskje det blir litt heim og garasje, kanskje det blir en bytur, kanskje blir det retting av diverse. Vi får se, men jeg lover ingenting. Jeg har altså ferie jeg og, tro det eller ei.
Har også hatt foreldrekonferanser, eller utviklingssamtaler nå før vinterferien. Det er hektisk, men utrolig godt å være ferdig før en ferie.
Ønsker alle en riktig god vinterferie!

(Bildet av drømmeferie i alpene, lånt fra Vagabond)

Ryddekonkurransen

2009-02-19T17:01:00.003+01:00

I flere uker nå, har skolen arrangert en innbyrdes konkurranse for klassene. Det hele startet med at det skal være en forestilling av kulturskolen i morgen, og skolen hadde bare råd til å sende avgårde to klasser med buss. Dermed var det kreative sjeler i sving og klarte å lage det hele til en engasjerende konkurranse. Hvilken klasse klarte å ha det ryddigst på klasserommet sitt? Vinnerne skal få reise til Jørpeland og se på forestilling! En fra niende og en fra åttende.
Konkurranseinnstinktet viste seg rimelig stor, både blant elever og lærere. Sabotasje og beskyldninger ble en utfordring, og noen dårlige tapere som meldte seg ut av konkurransen da de så at muligheten til å vinne ikke var i sikte. At det ble så sterilt og ukoselig var argumentene deres. Men blant flertallet var konkurransen en ypperlig idè. Å komme inn i ordentlige klasserom, og elevene står igjen fem minutter for å sope over gulvene og sette bøkene sirlig fint i hyllene var herlig å se. For en iver, for noen flinke elever vi har!
Det var lenge a-klasse som lå i ledelsen og fikk så og si toppscore helt fra starten av. Vi la derfor opp til prøve og framføring til fredagen og glemte ut hele Jørpelandsturen. Men helt i slutten, rykker b-klassen innpå og det blir uavgjort. Det hele ble dermed avgjort ved loddtrekning, og b-gjengen trakk det lengste strået! Et sjokkerende gledesbrøl i klassen da det ble presentert og stor glede over egen iherdig innsats. Vi syns jo riktignok synd på a-klassen og håper også de kan finne på en egen belønning. God innsats til dere og, og takk for en strålende god kamp!

Hamsun

2009-02-19T08:56:00.007+01:00

I dag starter feiringen av Hamsun. Det tenkte jeg må markeres på frøkenbloggen min. En av mine absolutt favoritter av norske forfattere. Det er 150 år siden han ble født. Kan han være vår tids største forfatter mon tro? Altså Norges største, men uten tvil også med internasjonal tyngde.
Han har gitt meg noen av de beste leseropplevelsene, som også gjenspeiles i hva jeg liker å lese idag. Det som er Hamsunsk, er bra. Det vil si nyromantisk, dekadent, med fokus på sjelelivet mer enn action og happenings, for å bruke to gode "norske" ord.
At personer kan bli gal av forelskelse, bokstavelig talt, er herlig. At handling sjelden opptrer uten en bakenforliggende årsak. Faktisk, når jeg tenker meg om, så tror jeg Hamsun også har påvirket mye av norsk holdning når det gjelder det å dømme folk. Vi prøver å forstå personene bak en handling. Hvis noen gjør noe idiotisk, ville Hamsun forklare at det var et utløp for noe denne personen hadde opplevd. Enten det var sult, urettferdig behandling eller sjalusi. Altså "det ubesviste sjeleliv". Jeg sier på godt, andre kan si på vondt. Problemet med denne tankegangen er at vi kanskje aldri klarer å grave dypt nok. Vi vil forstå, og vil forklare, men kan komme til kort. Og vi vil hjelpe istedet for å halshugge.
Jeg har ikke lest alle bøkene av Hamsun. Og jeg kan ikke nok om hans liv som landsforeder. Det er bøkene jeg har lest som er bakrunn for hva jeg mener. Og det er "Mysterier", "Sult", "Markens grøde", "Victoria", "I Æventyrland" og "Pan"
Jeg håper noen av elevene mine velger seg en Hamsun i løpet av ungdomsskolen. Alle har godt av litt innputt fra ham.
(Bilde av Knut og kona Maria, lånt fra Wikimedia)

Uken går

2009-02-18T17:38:00.002+01:00

...og bloggen består,- nesten urørt. Nei, jeg har ikke fått tid til å få elevene mine til å blogge. Istedet har vi jobbet med kildekritikk, bokmelding og biblioteksytemet, Deweys. Også interessante ting selvfølgelig. Det er så mye vi skulle hatt gjort, det er så mye som skal gjøres.
Men jeg satser igjen med godt mot neste uke, nei, da er det vinterferie, men uka etter der, skal vi begynne. Tror jeg. Håper jeg.

Ny blogg

2009-02-15T21:14:00.001+01:00

Jeg oppretter en ny blogg. Denne med tanke på bruk i skolesammenheng. Og da må jeg ha en blogg som passer til det. Kanskje jeg skal få elevene mine til å blogge littegrann. Kanskje vi har en skjult bloggedronning i klassen, eller en bloggeprins? Og da må jeg i alle fall gi dem muligheten til å vise seg. Jeg håper vi får sjansen til å prøve oss fram i løpet av neste uke.